Dagen i dag begynte på en skikkelig fin måte. Jeg våknet forholdsvis tidlig, sovnet igjen fordi det var forholdsvis tidlig, og våknet igjen litt mindre tidlig. Spiste havregryn i sengen mens Wall-E gikk på Disney Channel. Den er så søt, og det er befriende lite dialog. Resten av dagen har gått i et bedagelig tempo den også. Dro på IKEA med min partner in crime, og vi ruslet rundt og spiste mat og dessert. I kveld har det gått i klesvask, film og Bejeweled Blitz. Gotta have Bejeweled Blitz.
Det er rart å tenke på at det er midten av august allerede. Det har skjedd så mye det siste året, og det er deilig å innse at jeg fremdeles henger med. Jeg overlevde alle de kjipe tingene jeg ikke trodde jeg skulle komme meg etter. Learned my lessons well.
I oktober i fjor lovde jeg en at jeg aldri mer skulle se Wall-E med noen andre. Det har jeg ikke gjort heller, i dag så jeg den alene. Filmen er så fin, det var gøy å se den igjen. Musikken som kom på rulleteksten derimot, den traff meg litt hardere. Da kom minnene strømmende på, og jeg ble litt sentimental igjen. Det som var godt, var at jeg ikke ble trist, men fikk en god feeling i hjertet mitt. Jeg kunne holde fast ved de fine minnene, uten å henge meg opp i de kjipe. Jeg har altså kommet meg langt på vei.
Når man står midt oppi kjipe situasjoner, tenker man ofte at dette her ødelegger alt. Dette her klarer jeg ikke komme meg ut av, eller komme meg gjennom. Som regel klarer man jo det, og da er det fint å kjenne litt på styrken inni seg. Vite at man klarte det igjen, og at man har tatt lærdom av alt som har skjedd. Det gjør godt for selvtilliten. Selv om man tidligere har tillatt andre å knekke den, så vil man med tiden bygge seg opp igjen. Tiden leger alle sår. Nok en klisjé som viser seg å stemme.
Mamma har forresten fått mormors gamle brudekjole. Det er meningen at den skal sys om til meg, eller til en dåpskjole. Eller kanskje begge deler om jeg er så heldig. Mannen i mitt liv er foreløpig MIA, så inntil videre får den henge pent i skapet. Jeg har nemlig bestemt meg for å bli stjernen i mitt eget liv, og da kan jeg ikke bruke tid på å lete etter han. Han får bare komme når det passer. Inntil da har jeg tenkt å fortsette å utvikle meg på alle plan, øve meg på å leve livet, lære meg å slappe av, bygge meg opp til å bli sterkere enn jeg var før jeg ble svak, og ikke minst få ut alle de kreative sidene mine som har blitt gjemt bort.
Som jeg sa til en venninne: "Jeg tror mitt mål med livet er å realisere meg selv." Som mange andre har jeg gått den harde skolen, men da setter man ekstra pris på livet når det blir godt. Lytter litt ekstra lenge til fuglekvitteret om morgenen. Smiler litt ekstra når man våkner opp uthvilt. Klemmer litt ekstra på de man er glad i. Anstrenger seg litt ekstra for å holde livet fint, for da vet man at det har vært annerledes. De små gledene er de som holder meg gående. Ser man seg rundt, er det flest av dem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar