Jeg heter Skillingsbolle og jeg har lagt ambisjonene mine på hylla siden mai '03....

Det er rart med det. Når en drøm først blir lagt på is, så er det ikke alltid den smelter igjen. Jeg har prøvd å puste og sleike på fryseren min i 7 år nå, og det er først nå at biter av det som engang var grandiose skillingsbolle-drømmer sklir ut av isblokken.. Og hva gjør man da? Spiser dem med en gang? Venter til de blir lunkne? Varmer dem opp i en fykende fei? Hva hvis de ikke smaker like søtt nå da? Fryser man dem igjen? Eller kaster man dem kanskje?

Ikke vet jeg ass. Jeg er veldig glad i skillingsboller, så det er synd å kaste dem. Når man har spist så mange skillingsboller i livet som meg, så blir de liksom som en del av deg. Da anstrenger man seg gjerne litt ekstra for å få nyte dem lengst mulig. Det kan hende den søte kanelsmaken er blitt rar, eller at sukkeret har klumpet seg og blitt til salt (could happen?), og kanskje formen er litt annerledes enn den en gang var. Men, tin den opp, gi den litt kjærlighet og en sjans, så vil den gjøre sitt beste for å være en god skillingsbolle! Lover!

However. Noen ganger må små skillingsboller gi SEG SELV litt kjærlighet, og en ny sjans..sånn at de kan vokse og bli store, søte, og kloke skillingsboller. Da smaker de nemlig aller best.

Nok bakervarer. Jeg satt i dag og snakket med en gammel venn på Facebook. Siden jeg er en levende reklameplakat for rare problemer, så hender det at folk åpner seg for meg. As did the other day. Jeg skal ikke gå inn på hva, men jeg hadde faktisk noen forslag. Og personen ble glad. Det er ikke verst bare det. Så jeg lurer litt på det. "Skilingsbolle Coach- og livsstils...eeeh...coach??" Jeg er jo allerede i gang med en meget spekiell (ja det staves sånn) utdanning, der jeg kommer til å få bruk for nettopp sånne skills. Men kanskje jeg skal utvide businessen når jeg en gang blir ferdig med skolen? Jeg har alltid vært den andre betror seg til, gamle som unge, og nå har jeg jo en dypere forståelse for hva det vil si å ha det vanskelig. I've been to hell, and I lived to tell. Da føler jeg at jeg har stemmerett. Det kan høres flåsete ut, men jeg hadde en drøm om å havne på Oprah. Være en god ambassadør for både meg selv og fagfeltet mitt. Og så går dama hen og SLUTTER? Du kan ikke legge ned Oprah, Oprah. U's a legend. Jaja. jeg får skrive bok i stedet.